Hei
Idag møtte jeg på svigermor til en av brødrene mine og hun spurte om hvordan det sto til og jeg svarte at så sant var,ikke helt bra,tror jeg nevnte at jeg hadde hatt corona viruset ca 5 ganger tilsammen og jeg veltet på scooteren min 23 oktober i fjor.
Da opplevde jeg sympatien var borte,ikke over at jeg veltet på scooteren,nei fordi hvis du ikke tok vaksinen(corona) som alle andre,da forsvinner sympatien som dugg for solen.
Men er det ikke slik mennesker er,at vi ønsker å få litt sympati hvis ting i livet ikke er helt bra,jeg vet at jeg søker det når vinden pisker meg i ansiktet.
At livet mitt for øyeblikket er helt prisgitt lang covid,ikke at jeg kommer så langt som å fortelle hvilke plager jeg sliter med,det er en hel.
Sympatien er også helt fraværende jo nærmere man kommer i slekta,mer bestemt min mamma,hun hadde helt den samme holdingen en stund tilbake,(sikkert ikke endret seg p.r idag)
Det rare er at mest sympati får jeg fra mennesker som jeg ikke er i slekt med,venner og bekjente har mer sympati,de sier selvfølgelig at jeg burde tatt corona vaksinen,det er sant jeg burde tatt vaksinen.
Men poenget er at de har sympati med hvordan jeg har det,de prøver å muntre meg opp o.s.v,det er virkelig noe som varmer,fordi av og til så er det vanskelig i se den blå himmelen over skyene.
Jeg håper virkelig at jeg snart blir frisk,men jeg har mine tvil til at disse plagene jeg har vil forsvinne snarlig.
Ha en fin dag videre
Tomas H