Å være på utsiden og se inn del 2

 Hei

Da fortsetter jeg der jeg slapp sist.

Det er en annen ting som er viktig ang å være uførepensjonert,det er å stifte familie.

Jeg ble uførepensjonert i ganske ung alder ca 25 år gammel,hvorfor jeg ble det er jeg ikke helt klar over,det er tross alt ca 25 år siden jeg ble det,det ble foreslått opprinnelig av min daværende fastlege.

Argumentene for det husker jeg ikke helt klart,men et av dem var at jeg fikk en fast sum hver måned,det er sant,men som jeg tok opp i første kapittel den summen er relativ lav i forhold til hva en person i fast jobb kan tjene etter skatten er betalt.

Og når du stifter familie trenger du en kvinne som du er glad i og du trenger et ønske om å stifte familie,men du trenger også litt penger i bakhånd fordi å stifte familie er ikke et billig foretakende.

Jeg skal innrømme det du må ikke være rik for å stifte familie,de fleste som gjør det er ganske ordinære på alle mulige måter også når det gjelder inntekt,men litt penger kommer alltid godt med.

Så er det en siste ting og det handler om motivasjon både om egenmotivasjon og å gi motivasjon videre til dine barn,hvis det enste du gjør er "å gå hjemme"hva gir du da videre til dine barn i form av motivasjon,jeghar i  hvertfall  ikke følt at jeg kan gi et potensielt barn nok motivasjon,så da har jeg tenkt at jeg like heller kan la være å få barn.

Det kan hende at jeg trffer en kvinne som kan overbevise meg om noe annet,da kan det hende at jeg også blir pappa en dag og på veien dit også greier å gjøre hobbyen min til en jobb.

Produktene som har resultert av denne hobbyen kan du finne her:https:bodytime.no

Takk for nå  

Tomas H

Å være på utsiden og se inn del 1

 Hei 

Jeg har i mange år vært uførepensjonert,så lenge at jeg ikke husker hvor lenge.

Men det å være det gjør noe med en,på flere måter.

Men den viktigste for meg er en følelse av å ikke delta i samfunnet på ordentlig,jeg er en del av samfunnet men ikke på ordentlig.

Jeg har ikke noe jobb så når jeg står opp,står jeg ikke opp for å gå på jobb,men istedenfor tilbringer jeg dagen med å få tiden til å gå på forskjellig vis,mesteparten av den foran pcen.

Men du blir ikke en del av et samfunn på viset og jeg kan si at det er fryktelig kjedelig og det hverken jeg eller samfunnet tjener noe på det,

Med tjener mener jeg ikke bare på penger(det også),men det jeg tenker på er følelsen av å være verdt noe som menneske,med en jobb så får du brukt evnene dine på en god måte,du er til nytte for arbeidsgiveren din,for kundene og for deg selv,du får gode kolleger som i mange tilfeller blir venner.

Til sist tjener også penger på å være til tjenenste for andre.

Som uføretrygdet går du glipp av alt dette,jo du får en sum penger,men du mangler det å være til tjeneste for andre,å være til nytte.

Og om den summen penger kan jeg fortelle litt om,jeg får ca 19500 pr mnd etter skatt(ja vi må også betale skatt),den summen har ikke endret seg så mye i løpet av årene,jo litt økning har det vært,men ikke massiv.

Den summen er alt du får og den skal dekke at nødvendigheter i hverdagen og stort sett går det greit,men jeg hadde trengt å gjort en del i leiligheten som å,pusse opp bad eller kjøkken,men slike ting er fryktelig kostbart,klart man ta opp lån i banken med sikkerhet i leiligheten.

Men slike ting har jeg slått ifra meg i årevis fordi summen som jeg har igjen etter alle utgiftene er betalt er ikke tilstrekkelig,i alle fall ikke for øyeblikket.

Det var nok skriving for idag,besøk gjerne siden jeg har hvor de produktene jeg lager er til salgs.

https://bodytime.no

Ha en god dag videre.

Tomas H