Trøttheten kan være vårdepresjon

Er du trøtt, men sover mye? Føler du deg ekstra sugen på søtsaker? 
Opplever du at ingenting er morsomt lenger? Mellom fem og ti prosent 
av befolkningen rammes hvert år av sesongavhengig depresjon (SAD), 
også kalt vår- og høstdepresjon. Kanskje du er blant disse?

Mye tyder på at sesongavhengig depresjon er sterkt knyttet til lys og mørke,og
den forkommer derfor oftere i land langt fra ekvator, der døgnets lengde skifter i
takt med årstidene. Jo lenger nord du reiser, desto mer vanlig er depresjonen.
Flere blir deprimerte på høsten når dagene blir kortere og mørkere, men mange
rammes også om våren. At våren kan bringe med seg depresjoner kan komme
av et stort press til å føle seg på topp når dagene blir lengre og lysere.

– Det er lett å tenke at «nå skal alt bli lettere, for snart er det sommer, og alle
andre er jo så lykkelige», men for dem som har en depresjon fører presset om å
være lykkelig til at kontrasten til de mørke tankene blir ennå større. Alle negative
tanker som man har om seg selv, omverdenen og framtiden gjør at den indre
dialogen blir enda mørkere, sier Edita Lemonnier, psykolog og kognitiv
atferdsterapeut hos «Beteendeterapeuterna Stockholm». Edita vil likevel ikke
sette på merkelapper som «vårdepresjon».

– Min innstilling er at jeg bedømmer om det er en depresjon eller ikke. Så jobber
jeg med å behandle den på riktig måte. Det kan bli verre av å kalle den for
vårdepresjon, og tenke at «jaha, nå har jeg en diagnose, så da kommer jeg vel til
å bli deprimert hver vår?» Da blir det lett en selvoppfyllende profeti, og man føler
seg som et offer for depresjonen i stedet for å tenke at dette er noe som jeg kan
forandre og lære meg å håndtere.

Symptomer på vårdepresjon

Ved vårdepresjon, slik som ved andre depresjoner, er det vanlig å kjenne en stor
trøtthet som ikke blir lindret uansett hvor mye du sover. Typiske symptomer er
også nedstemthet, manglende interesse for å gjøre det man likte å gjøre
tidligere, initiativløshet samt redusert evne til å oppleve glede.Suget etter sukker
og andre karbohydrater øker, noe som gi vekt økning.Mange opplever også
problemer som konsentrasjonsvansker, stress og redusert sexlyst.
Arbeidsevnen reduseres i varierende grad. Mange som rammes av plagene som
sesong-avhengige depresjoner fører med seg, rapporterer også at de har nedsatt
immunforsvar,noe som fører til at de oftere får infeksjoner og andre sykdommer.

Hvorfor rammes man av vårdepresjon?

Det finnes flere teorier rundt hvorfor mørket påvirker humøret vårt. En forklaring er
at det har med produksjonen av stoffet melatonin som styrer døgnrytmen vår å
gjøre. Melatonin er  hjernens eget søvnmiddel, og det produseres om natten –
eller når vi oppholder oss tilstrekkelig lenge i mørket. På dagtid avbrytes
danningen av melatonin når en tilstrekkelig stor lysmengde når øyets netthinne.

En annen teori er at serotoninnivået vårt påvirker oss.Serotonin er en
signalsubstans som hjelper til med å regulerer kroppens funksjoner, og sammen
med melatonin påvirker serotonin søvnsyklusen vår. Mens melatonin
hjelper deg til å sovne, sørger serotonin for at du våkner opp og føler deg utsovet.
Lavt serotoninnivå fører derfor til at du føler deg trøtt.
Nok en hypotese er at det er D-vitaminet, som vi i mørklagte Norden ofte har en
mangel på vinterstid, som kan spille en viss rolle.Skiftet mellom vinterens mørke
og den lyse våren påvirker oss også sterkt, og noen mener at vår biologiske
klokke ikke henger helt med når dagene blir lengre og lysere.
Hvor følsom man er for å bli vårdeprimert er arvelig, men livsstilen din kan også påvirke.

– Vi vet at når døgnet forandres så drastisk på våren, får 4 prosent
av befolkningen søvnforstyrrelser.
Har man da en tendens til depressive symptomer, forverres disse slik at man sover
dårlig, sier Edita.

Søk hjelp mot vårdepresjonen din i tide

Problemet kan føles invalidiserende, også for de mildt rammede. Forskning viser
at drøyt 15 prosent av befolkningen er oppmerksomme på symptomene, og
dermed fungerer og presterer dårligere. For 3-5 prosent av de rammede blir
symptomene så sterke at medisinering er nødvendig, men normalt har man
symptomene bare i opp til en måned. En ukes tid med nedstemthet er ikke farlig,
men er det så alvorlig at du ikke orker å stå opp av sengen, eller at du helt har
mistet livsgnisten, bør du søke legehjelp. I følge Edita Lemmonier er profesjonell
hjelp nødvendig for å kunne komme seg ut av den onde sirkelen.

– Det er tøft å bryte mønsteret på egen hånd. Ofte kreves hjelp i terapi for å se
hvilke tanker og hvilken atferd man har som forsterker depresjonen, og hva som
mangler for å få det bedre. Jeg tror på å jobbe forebyggende i terapi foran neste
sesong, og å bli enige om å opprettholde et program for hvordan man skal takle
livet framover. Hvis depresjonsperioden kommer tilbake,kan det komme av at man
ikke har funnet riktig terapi og fått rett type verktøy for å bryte mønsteret, mener Edita.

Hjelp til atferdsaktivering

Innenfor kognintiv atferdsterapi (KAT) bruker man ved alle typer
depresjonstilstander en behandlingsmetode som kalles atferdsaktivering.

– Når man er i en mer depressiv fase, er det lett å avlese følelsene sine hele
tiden, og tenke at«nei, jeg er trøtt og energiløs, så jeg går ikke på den
treningsøkten», til tross for at du vet at du blir bedre av å trene. Da hjelper vi til
med å sette opp et skjema for når du skal gjøre ting som du vet gjør deg bedre,
som å trene eller treffe venner. Så skal du gjennomføre aktivitetene i følge
skjemaet, og først etterpå tillate deg selv å kjenne etter hvordan du føler deg.
Som oftest har du det bedre da.
Målet er at pasienten skal holde fast ved de tingene som er godt for dem, og
gjennom det få hjelp til å endre vaner og atferd.

– Holder du fast ved det som du vet er bra for deg, kommer du også til å føle deg
bedre og finne flere ting som gir mening og glede i livet, sier Edita.


Tekst: Sofia Zetterman

Denne teksten er sakset fra life sin blogg

Sesongavhengig depresjon (SAD)

  Diagnosen «sesongavhengig depresjon» (”Seasonal affective disorder” eller SAD) gis om depresjonsperioder hvor det minst to år på rad har vist seg at denne har en tydelig sammenheng med årstiden. Ofte bryter depresjonen ut i yngre voksenalder.

Slik motvirker du sesongavhengig depresjon

Grip dagen – Tilbring så mye tid som mulig utendørs i løpet av døgnets lyse timer, helst allerede tidlig på morgenen når effekten fra solen er som sterkest.
Beveg deg – Regelmessig mosjon tre ganger i uken hjelper mot depresjon. Helst ute i vårsolen, så klart.
Dropp drinken – Alkohol forsterker depresjoner, så reduser forbruket hvis du er i risikosonen for depresjon.
Skap rutiner – Faste rutiner for måltider og søvn gir hjelp til å unngå stress i hverdagen.
Oppsøk soltid – Mange selvmedisinerer seg med en feriereise til solrike strøk i løpet av vinterhalvåret, slik at de lader opp med sollys før depresjonene slår til. En lysterapilampe kan også hjelpe.

6 grunner til å spise D-vitamin

 

Hvorfor er solskinnsvitaminet så viktig for oss? Her er seks påviste 

virkninger som D-vitamin har på kroppen vår. 

Vi går mot mørkere tider. Jo mindre sollys vi får på kroppen, desto viktigere er det
å tilføre D-vitamin gjennom det vi spiser, via tilskudd eller andre næringsmidler.
EUs forskningsråd har erklært de seks hovedfunksjonene som D-vitamin har for
kropp og helse:

1. D-vitamin bidrar til at immunsystemets opprettholder sin                       normale funksjon

2. D-vitamin bidrar til å opprettholde en normal beinbygning

3. D-vitamin bidrar til å opprettholde en normal                                   muskelfunksjon

4. D-vitamin bidrar til å opprettholde friske tenner

5. D-vitamin bidrar til å opprettholde normale kalsiumnivåer                                  i blodet

6. D-vitamin har en rolle i celledelingsprosessen.

Denne teksten er sakset fra life sin blogg

Mange i Norden mangler D-vitamin 

  Den daglige anbefalingen ligger på 10-20 mikrogram D-vitamin. I Norge får vi
i snitt i oss gjennom ordinær mat ca. 6,7* mikrogram/dag for menn og 4,9* 
mikrogram/dag for kvinner. 
Det er langt under hva forskning viser at vi egentlig trenger. Anbefalt daglig inntak i mange land ligger på 400–800 IE (internasjonale enheter, tilsvarer 10–20 mikrogram).
*Kilde: Kostholdsundersøkelsen Norkost3

 

Tren kroppen-styrk hjernen!

Glem kryssord og sudoku. Vil du trene opp hjernen din er det kondisjonstrening du

 skal satse på!
– Trening gir ikke bare bedre kondis og velbehag, men også bedre hukommelse, 

økt konsentrasjon, økt kreativitet samt høyere stresstoleranse og intelligens, 

sier Anders Hansen, overlege i psykiatri.

 

Vi kan se på hjernen vår som et utrolig sofistikert økosystem, bestående av 85- milliarder
hjerneceller i stadig forandring. Etter MR, magnettomografens, gjennombrudd innen hjerne-
forskning har vi lært at hjernen er formbar.
Hvert synsinntrykk du får, hver tanke du tenker – alt setter spor og forandrer hjernen
din litt.
Vi har altså stor mulighet for å påvirke intelligensen og våre kognitive funksjoner,ikke
gjennom kryssord, sudoku eller avansert hjernegymnastikk, men ved noe så enkelt som
daglig mosjon.

I følge Anders Hansen, overlege i psykiatri, er en halvtimes gange eller enn løperunde
ikke mindre enn en mental «oppgradering».

– Trening har en helt utrolig effekt på hjernen. Det er bra for alle tankemessige evner som
kreativitet, hukommelse, planleggingsevne og konsentrasjon. Alt blir bedre av at vi
beveger oss.
Det har til og med vist seg at visse deler av hjernen vokser når vi beveger oss, sier Anders.

Den nyeste hjerneforskningen

Hans egen interesse for hvordan fysisk aktivitet påvirker hjernen ble vekket da han som
psykiater så et tydelig mønster hos pasientene sine. De som mosjonerte hadde det bedre,
og falt ikke i like stor grad tilbake i depresjon. Anders begynte da å kikke på forskningen
på dette området.
I en studie der man ved hjelp av MR har undersøkt hjernens aktivitet, har forskere sammen-
lignet en gruppe individer som mosjonerer, ved å gå en halvtime et par ganger i uken, med
en gruppe som ikke mosjonerer. Resultatet var forbløffende. Ikke bare hadde gruppen som mosjonerte bedre kondisjon, psykologiske tester viste også at de eksekutive funksjonene –
et begrep som blant annet omfatter evnen til å ta initiativ, planlegge oppgaver og holde på konsentrasjonen – var forbedret hos dem som hadde gått gåturer.
– Det er et utrolig resultat. Moderne hjerneforskning har for første gang i menneskehetens
historie gitt oss en mulighet til å kikke inn i hjernen og se hvordan den fungerer.
Og det kanskje aller mest uventede funnet er dette: Ikke noe annet organ påvirkes og styrkes 
like mye av fysisk trening som hjernen vår, sier Anders.

Fra steinalderhjernen til vår nåværende

Årsaken til at mosjon gir slik effekt på hjernen vår er trolig fordi hjernen gjennom historiens 
løp har utviklet seg langsomt.
– Det er ikke mye som har skjedd med hjernen vår på 20 000 år, men samfunnet vårt har
forandret seg radikalt på bare noen hundre år. Vi har altså fortsatt steinalderhjernen vår i
behold, mener Anders. Når vi historisk sett har vært i bevegelse, har det vært for å jage
byttedyr og oppdage nye jaktområder. At fysisk bevegelse da ga funksjoner som forbedret hukommelse og skjerpet konsentrasjon, øket også sjansene våre til å overleve.
– Sitter man stille skjer det ingenting. Fra et evolusjonært perspektiv finnes det da ingen
grunn til å legge inn et ekstra hukommelsesgir.

Treningens fordeler for hjernen

Å trene tre dager i uken gir mer konsentrasjon, bedre hukommelse, økt evne til å ta initiativ
og til å planlegge oppgaver, forbedret innlæringsevne og økt toleranse for stress. Du får det
rett og slett mye bedre på mange plan – psykisk så vel som fysisk. På lang sikt fører trening
også til at hele hjernen arbeider mer effektivt. Det kommer av at hjernens forskjellige hjerne-
lapper – pannelapp, isselapp og tinninglapp – blir bedre koblet til hverandre gjennom langvarig, regelmessig trening.Du tenker rett og slett raskere.
En ekstra god nyhet er at alle som beveger seg får disse fordelene – uansett alder. Også barn og
gamle kan påvirke hjernen sin gjennom å trene.

Optimaliser hjernetreningen din

Det er heller ikke nødvendig å løpe ultraløp eller kjøre steinhardt med PT fem dager i uken.
Nei,en normal gåtur – eller enda bedre: løping – i 30-45 minutter, tre dager uken, er nok for å få
maksimal effekt. Og treningen gir direkte resultater.
– Forskning viser at mennesker presterer hele 60 prosent bedre på kreativitetstester etter en gåtur sammenlignet med etter hvile, noe som er et fantastisk resultat. De riktig store gevinstene er derimot langsiktige. Du må trene i måneder eller år, mener Anders.
Trening fremskynder også dannelsen av nye hjerneceller.
De positive effektene på kognitive funksjoner, som kreativitet og konsentrasjon, holder seg i noen timer etter en treningsøkt. Derfor er det bra å trene på morgenen, spesielt for barn med konsentrasjonsvansker og ADHD.
– Gymnastikk hver morgen gjennom skoleuken hadde vært det optimale. Det handler om å øke forutsetningene for å bli god i matte og norsk, mener Anders.

Trening – en naturlig lykkepille

Forskning viser at regelmessig fysisk kondisjonstrening har samme effekt som antidepressive legemidler. Har du problemer med depresjon, stress og uro er en treningsøkt den beste medisinen. Økt stress, altså høye nivåer av stresshormonet kortisol, forverrer hjernecellenes evne til å kommunisere med hverandre, samt bremser omdannelsen fra korttids- til langtidshukommelse.
Den gode nyheten er at mosjon trener kroppen til å senke kortisolnivået. Jo mer du trener, desto mindre stressreaksjon får kroppen. Kroppen din kommer til å få mindre reaksjon på stress i takt med at du blir mer veltrent.
– Men tar du medisiner skal du naturligvis ikke slutte med dem og heller begynne å løpe. Det er noe du bør ta opp med legen din først, påpeker Anders.

Bremser aldringen

Forskning viser også at treningen påvirker hjernens aldring. Fra 25-årsalderen dør hjernen med ett prosent hvert år og reduseres i størrelse. Med mosjon kan du snu tallene – og få hjernen til å vokse.
– Risikoen for demens synker med 40 prosent hvis du går en halvtimes tur fem dager i uken. Hvis et legemiddel kunne gitt den effekten, hadde det vært verdens mest solgte legemiddel, sier Anders.
I en studie, der 20 000 amerikanske kvinner i 70-80-årsalderen ble fulgt opp gjennom 20 år, så man store forskjeller når det gjaldt hukommelse og konsentrasjon. De som trimmet var i prinsippet 3 år yngre enn sin biologiske alder, noe som tyder på at mosjon kan bremse hjernens aldring.
– Man skal selvsagt holde hodet aktivt hele livet og utfordre seg selv tankemessig ­ – men det er faktisk enda viktigere at man beveger seg! Finn noe du synes er morsomt å gjøre – gå, sykle eller plukk sopp, sier Anders.

Tekst: Sofia Zetterman

Denne teksten er sakset fra life sin blogg

5 hjernestyrkende tips:

• Sats på kondisjonstrening! Det meste tyder på at kondisjonstrening gir mer effekt mot stress enn styrketrening.
• Gjør trening til en vane! Effekten øker etter hvert. Det tar tid før hippocampus og frontallappen – to av hjernens stressbremser – styrkes.
• Øk pulsen! Dra opp pulsen realt i 30-45 minutter to til fire ganger i uken. Da lærer kroppen seg til at økt puls ikke er et signal om fare, men noe positivt. Ekstra viktig hvis du har angstproblemer, som panikkangst.
• Ta deg helt ut! Kjør deg skikkelig hardt én gang i uken, for eksempel med intervalltrening. Dette kan ha en ekstra god effekt mot angst.
• … og gå turer! Hvis du ikke kan, eller vil, få opp pulsen, skal du satse på gåturer. De har også en angstdempende effekt, om enn mindre kraftig enn når du beveger deg mer intensivt.

Alt om Omega-3

Ikke mange næringsstoffer har så mange forskningsstudier bak seg 

som Omega-3. Den livsnødvendige fettsyren er viktig for alle kroppens 

celler og kan bare tilføres gjennom det vi spiser.
– Kostholdet er utrolig viktig for å motarbeide sykdommer i hjerne og 

hjerte. Akkurat der spiller Omega-3-fettsyrene er stor rolle, sier 

professor Charlotte Erlanson-Albertsson.

Hva er Omega-3?

Omega-3 er livsnødvendige fettsyrer som kroppen ikke kan produsere selv.
Derfor må vi tilføre Omega-3 gjennom maten, akkurat som vitaminer og
mineraler.

– Omega-3 er en type flerumettet fett som først og fremst finnes i fet fisk, men
også i visse planter og nøtter. Det er også en naturlig del av cellene i kroppen vår,
sier Charlotte Erlanson-Albertsson, professor i medisinsk og fysiologisk kjemi
ved Universitetet i Lund i Sverige.

Omega-3 likestilles ofte med fiskeolje og tran, men finnes i ulike varianter.
Omega-3 med fettsyrene EPA og DHA finnes i marine kilder, mens fettsyren ALA
kommer fra planteriket.
Det er fremfor alt EPA og DHA som er nøkkelen til de gode effektene vi ser av
Omega-3, men kroppen kan forvandle en mindre del av de vegetabilske ALA-
fettsyrene til DHA og EPA.

Hvilken funksjon har Omega-3 for kroppen?

Omega-3 har mange oppgaver i kroppen, blant annet å bygge og reparere celler.

– Omega-3 inngår i membranene som omgir alle cellene i kroppen. Omega-3 gir
cellemembranene en fleksibel struktur, noe som først og fremst er viktig i
hjernen, som består av 60 prosent fett, sier Charlotte Erlanson-Albertsson.

Omega-3 påvirker også reguleringen av blodtrykket, hvordan nyrene fungerer
samt immunsystemet. Sammen med Omega-6-fettsyrene påvirker de også
betennelsesnivået i kroppen.

Hva skiller Omega-3 fra Omega-6?

Fettsyren Omega-6 har en annen type struktur sammenlignet med søskenbarnet
Omega-3. Omega-6 finnes først og fremst i vegetabilske oljer, som solsikke-,
mais- og soyaolje, men også i animalske produkter, som egg, melk og kjøtt.

Omega-6 virker betennelsesfremmende i kroppen. Selv om det kan høres
negativt ut, er en viss grad av betennelse nødvendig for immunsystemet vårt.
Omega-3, som beveger seg via samme system i kroppen, har en
betennelseshemmende virkning (antiinflammatorisk).

I følge nordiske næringsanbefalinger (NNR 2012) går det likevel ikke an å fastslå
at det ville være det beste for helsen å ha et visst forhold mellom Omega-3 og
Omega-6 via maten.

– Det er ikke nødvendig å prøve å unngå Omega-6, som også har en viktig
funksjon for kroppen. Så lenge du spiser nok  Omega-3 er ikke Omega-6 noe
problem. Det viktige er å sikre inntaket av Omega-3. Mange gode matvarer,
som rapsolje, inneholder både Omega-3 og Omega-6, sier Charlotte Erlanson-
Albertsson.

Hvilke helseeffekter har Omega-3?

Ikke mange næringsstoffer har så mange studier bak seg som Omega-3.
Noen av helseeffektene er bevist, og utallige mindre studier viser varierende,
men lovende resultater.

– Omfattende forskning viser at en større andel flerumettede fettstoffer i maten
bidrar til redusert risiko for sykdommer i hjerte og kar. Det tolkes som at dette
er en fortjeneste av Omega-3, sier Charlotte Erlanson-Albertsson.

– Det henger sammen med at forskere har sett effekten av å spise rent Omega-3,
utover epidemiologiske studier som viser at folkeslag som spiser mye fet fisk har
en lavere andel av hjerte- og karsykdommer.

EUs forskningsråd har slått fast at Omega-3 har betydning for hjerte, hjerne og syn.
De har også slått fast at EPA og DHA bidrar til hjertets normale funksjon*, og
at DHA bidrar til å opprettholde normal hjernefunksjon og normal synsevne.**

– Øyeproblemer handler ofte om at blodsirkulasjonen i øyet svikter. Derfor har
Omega-3-fettstoffenes karutvidende funksjon en god effekt på strukturene i
blodkarene i øyet, forklarer Charlotte Erlanson-Albertsson.

Omega-3 fra planteriket inneholder fettsyrene ALA. EUS forskningsråd har slått
fast at ALA bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet.***

 -------------------------------------------------------------
* Den gunstige effekten oppnås med et daglig inntak av 250 mg EPA og DHA.
** Den gunstige effekten oppnås med et daglig inntak av 250 mg DHA.
*** Den gunstige effekten oppnås med et daglig inntak av 2 g ALA.  
**** Den gunstige effekten oppnås med et daglig inntak av 250 mg DHA utover 
det anbefalte daglige inntaket av Omega-3-fettsyrer for voksne, dvs. 250 mg EPA og DHA.

I hvilke matvarer finnes Omega-3, og hvor mye skal vi spise?

Omega-3 med EPA og DHA finnes i fet fisk, som laks, makrell, sild og 
sardiner samt i visse alger. Omega-3 med ALA finnes først og fremst i 
linfrøolje, rapsolje, valnøtter, hampefrø og chiafrø.
I følge de nordiske næringsanbefalingene (NNR 2012) bør vi ha et daglig 
inntak på omtrent 2,5 til 3 gram Omega-3-fettsyrer. Det er like mye Omega-3
som det finnes i en porsjon laks eller 1-2 spiseskjeer med rapsolje. Det er 
likevel Omega-3 fra havet som har flest beviselige positive helseeffekter på
blant annet hjerte og hjerne.
Det finnes også forskjellige kosttilskudd med Omega-3.
– Sørg bare for at de er ferske, slik at fettet ikke harskner. Kjøp ferske 
kapsler i butikken, og oppbevar dem mørkt og kjølig, tipser Charlotte 
Erlanson-Albertsson..

Hvilke Omega-3-tilskudd finnes?

Tran (fiskeolje)er det mest vanlige tilskuddet. Store mengder med fiskeolje 
og tran eller kapsler med Omega-3 garanterer derimot ikke for at det er et 
høykonsentrert produkt. Se etter mengden av EPA og DHA på produktets 
etikett hvis du vil vite hvilken effekt kapslene har. Krillolje (fra krepsearten-
 krill) er et alternativ til vanlig tran.

Omega-3-fettsyrene i krilloljen er bundet til vannløselige fosfolipider, til 
forskjell fra fettsyrene i fiskeolje, som er bundet til fettløselige triglycerider.

Kan jeg få i meg for mye Omega-3?

Høyst 10 prosent av den energien du spiser bør komme fra flerumettede 
fettsyrer, men den viktigste grunnen til at det finnes en øvre grense er at det
ikke ser ut til å være noen fordeler med å få i seg mer enn det som er anbefalt,
ifølge Helsedirektoratet. 
Du kan ikke få i deg for mye Omega-3 via mat. Når det gjelder kosttilskudd 
skal man følge det anbefalte inntaket på forpakningen.

Bør jeg spise Omega-3 når jeg er gravid?

For gravide kvinner er det spesielt viktig å spise fet fisk en gang i uken, 
siden fosteret trenger DHA og EPA for å utvikles på riktig måte.

EUs forskningsråd har slått fast at morens inntak av DHA bidrar til normal
utvikling av hjerne og øyne hos fosteret samt hos barn som ammes.**** 
Oppdrettslaks, makrell  og sursild er fet fisk som alle kan spise uten å behøve å 
bekymre seg for miljøgifter, i følge Helsedirektoratet.
Kosttilskudd med Omega-3 inneholder generelt ingen ingredienser som er 
upassende når man er gravid eller ammende. Det finnes også Omega-3-
tilskudd spesielt tilpasset blivende mødre, men gravide skal alltid rådføre 
seg med jordmoren sin før de begynner med tilskudd.

Dette innlegget er sakset fra life sin blogg.

Nyttig å vite om E-vitamin

E-vitamin er et antioksidant som bidrar til å beskytte cellene mot                     oksidativt stress. Vi finner vitaminet i blant annet frø,                                   vegetabilske oljer, grønne bladplanter og avokado.

Det finnes åtte forskjellige typer E-vitamin, og disse deles igjen inn i to grupper: 
tokoferoler og tokotrienoler. Vi kan lagre cirka 1g E-vitamin i kroppen, og dette 
spres ut i leveren, musklene, hjertet og binyrene.


Hvorfor trenger vi E-vitamin?

Som C-vitamin fungerer E-vitamin som et antioksidant i kroppen, og som A- og
D-vitamin er E-vitamin et fettløselig vitamin. Det innebærer at næringsstoffet tas
opp via blodet i tarmen, og lagres i celler og organer i stedet for å utsondres
fra kroppen.

Som antioksidant bidrar E-vitamin til å beskytte cellene fra oksidativt stress. 

Kroppen produserer selv en rekke enzymer som fungerer som antioksidanter, 

mens andre – som E-vitamin – tilføres gjennom maten. Deres funksjon er å 

nøytralisere de frie radikalene, og dermed motvirke celleskader.
Gode kilder til E-vitamin

Vi finner E-vitamin i mange fargerike grønnsaker og frukter, slik som paprika-
(gjerne rød) og grønne bladplanter. Mange vegetabilske oljer er rike på E-vitamin,
nøtter og frø, hvetespirer, kli og fullkornsprodukter. Også margarin, egg og melk
inneholder mye E-vitamin.


Tips: En enkel og god måte å få i seg E-vitamin på er å mose avokado på brødskiva, toppe salaten med blandede frø og eventuelt ha på en god oliven- eller rapsolje. Å erstatte mettet fett i maten med umettet fett bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet.

Visste du at? E-vitamin er en vanlig benyttet ingrediens i hudpleieprodukter.

Dette innlegget er sakset fra life sin blogg

Viktig å vite om D-Vitamin

Vitamin D kalles solskinnsvitaminet fordi kroppen kan produsere
D-vitamin når huden utsettes for sollys. Mennesker i dag bruker en
stor del av tiden innendørs, jobber på et kontor, sitter mye foran
datamaskiner og får derfor kanskje ikke så mye sollys. Heldekkende
klær svekker også kroppens evne til selv å produsere vitamin D.

 
Hva er vitamin-D?

Vitamin D er et vitamin,men tihører egentlig kategorien hormoner,Vitamin-
D er viktig for opptak av kalsium og fosfor og regulerer kalsiumbalansen
i skjelett og tenner.
I løpet av høsten og vinteren når solen er fraværende,og de få solstrålene
som tidvis skinner har veldig svak styrke,må vi helt stole på at det vi spiser
dekker vårt behov for vitamin D. 


Hva er de vanligste vitamin D?

De vanligste formene for vitamin D er D3 og D2. Vitamin D3 er et vitamin
som dannes i huden ved sollys, men det kan også fås gjennom maten vi
spiser vitamin D2 kan bare tas opp gjennom kosten.


Hva skal du spise for å få i deg vitamin D?

Vitamin D finnes i matvarer som egg og fisk. Spesielt fet fisk som laks, sild
og makrell er gode kilder til vitamin D. Egg og kjøtt inneholder også noe
D-Vitamin.

Vitamin D er et fettløselig vitamin, noe som betyr at du må spise mat som
inneholder fett for at kroppen skal ta opp vitamin D i kroppen.

Hvilken D-vitamin brukes i kosttilskudd?

Vitamin D i kosttilskudd kommer oftest fra fettet i saueull. Saueullfett
inneholder samme stoff som finnes i huden. Når det utsettes for ultrafiolett
lys produseres vitamin D på samme måte som i huden. Derfor har den
samme D-vitaminform som den som finnes i mat  (vitamin D3, cholecalciferol).

Dette innlegget er sakset fra life sin blogg.

C-vitamin

Vårt kanskje mest kjente vitamin finnes først og fremst i grønnsaker, frukt og bær – ikke minst i sitrusfrukter! C-vitamin hjelper oss blant annet til at immunsystemet vårt virker som det skal

 

Til forskjell fra mange andre dyr kan ikke mennesket danne C-vitamin i kroppen.
Det betyr at vi må få det i oss gjennom maten. Når vitaminet først er i kroppen kan
vi bevare det der i cirka tre måneder. Det meste av C-vitaminet finnes i muskler og
blod. Høyest konsentrasjon av C-vitamin finnes i binyrene, hjernen og i øynene.

Voksne får i seg dagsbehovet av C-vitamin gjennom å spise for eksempel en halv
paprika eller en stor appelsin. Vi trenger ikke bekymre oss for overdosering, for
C-vitamin er vannløselig og overskuddet følger med urinen ut av kroppen.

Hvorfor trenger vi C-vitamin?

C-vitamin går også under navnet askorbinsyre, og er et antioksidant som bidrar til
å beskytte cellene fra oksidativt stress. Kroppen produserer selv en rekke
enzymer som fungerer som antioksidanter, mens andre – som C-vitamin –
tilføres via kosten. Deres funksjon er å nøytralisere de frie radikalene og dermed
motvirke celleskader.
C-vitamin har en mengde funksjoner i kroppen og bidrar til:

• å opprettholde immunsystemets normale funksjon under og etter intensiv fysisk trening
• normal kollagendannelse, som har betydning for normale funksjoner i blodkar, benbygning, bruskvev, tannkjøtt, hud og tenner
• normal energiomsetning
• nervesystemets normale funksjon
• immunsystemets normale funksjon
• å beskytte cellene mot oksidativt stress
• å redusere trøtthet og utmattelse
• å gjenoppbygge den reduserte formen av E-vitamin
• å øke jernopptaket.

Medvirker til normal kollagendannelse

En viktig funksjon hos C-vitamin er at det hjelper til med å opprettholde en normal
dannelse av kollagen. Kollagen er den viktigste komponenten for dannelse av
mange typer vev i kroppen, for eksempel ben, hud, tenner og blodkar.

Gode kilder til C-vitamin

Mat som inneholder mye C-vitamin er i særdeleshet sitrusfrukter, som appelsin
og sitron, samt de fleste ferske grønnsaker og bær. Noen flere eksempler på
ekstra C-vitaminrike matvarer er nyper, chili, paprika, persille, grønnkål, rosenkål,
brokkoli, solbær, jordbær, multer samt også poteter.


Husk at!

C-vitamin er følsom for varme, og vitaminmengden reduseres hvis maten holdes varm lenge eller varmes opp flere ganger. Ettersom C-vitamin bidrar til å øke jernopptaket, er det bra å spise C-vitamin samtidig med et jernrikt måltid, for eksempel blodpudding.

Dette innlegget er sakset fra life sin blogg.

B-vitamin

 

 

B-vitamin finnes i nesten alt vi spiser i en eller annen form. Tidligere trodde man at dette kun var ett stoff, men etter hvert viste seg å være flere forskjellige typer B-vitamin som alle har ulike funksjoner i kroppen.

 

Totalt finnes det åtte forskjellige vitaminer: B1, B2, B3, B5, B6, B7, B9 og B12. De er alle vannløselige, noe som innebærer at de ikke kan lagres i kroppen. Dette gjelder ikke B12, som kan lagres i leveren i opp til fire år. De andre forsvinner raskt ut av kroppen med urinen.

 

Hvorfor trenger vi B-vitamin?

De forskjellige B-vitaminene har ulike funksjoner og kan ikke erstatte hverandre.

Tiamin (B1)

Tiamin bidrar til normal energiomsetning, normal psykologisk funksjon , normal
hjertefunksjon og normale funksjoner i nervesystemet. Tiamin finnes i svinekjøtt,
innvollsmat, bønner, erter, asparges og kornprodukter.

Riboflavin (B2)

Vitamin B2 bidrar til å opprettholde normal hud, normal synsevne samt normalt
jernopptak. Det beskytter cellene mot oksidativt stress og reduserer trøtthet og
utmattelse. B2 bidrar også til normal energiomsetning, friske slimhinner, normalt
nivå av røde blodlegemer og til normal funksjon i nervesystemet.
B2 finnes i mange matvarer som melkeprodukter, kjøtt, fugl, egg, innvollsmat og
pølse. Også belgvekster, grønne bladgrønnsaker og fullkornsprodukter
inneholder vitaminet.

Niacin (B3)

Vitamin B3 bidrar til normal energiomsetning, normale funksjoner i
nervesystemet, normal psykologisk funksjon, friske slimhinner og frisk hud.
B3 bidrar også til å redusere trøtthet og utmattelse.
Det finnes høye verdier av vitamin B3 i kylling, fisk og kjøtt, men også jordnøtter,
hardt brød og kornblandinger inneholder vitaminet. Noen frokostblandinger og
andre produkter er også beriket med B3.

Pantotensyre (B5)

Vitamin B5 bidrar til normal energiomsetning, normal mental prestasjonsevne i
tillegg til at det reduserer trøtthet og utmattelse. B5 bidrar også til normal syntese
og omsetning av steroidhormoner, vitamin D og noen nevrotransmittere.

Vitamin B5 finnes i de fleste matvarer. Gode kilder er kjøtt, belgvekster
og fullkornsprodukter.

Pyridoksin (B6)

Det er enkelt å få i seg vitamin B6, siden det finnes i nesten alt vi spiser: kjøtt,
fugl, pølse, egg, melk, poteter, kornprodukter og brød. Også belgvekster, grønne
bladgrønnsaker, mandel og hvetespirer inneholder vitaminet.

Biotin (B7)

Biotin bidrar til å opprettholde normalt hår, friske slimhinner og normal hud.
Vitaminet bidrar til normal energiomsetning, normal omsetning av
mikronæringsstoffer og en normal psykologisk funksjon. Biotin bidrar også til
normale funksjoner i nervesystemet.

Biotin finnes i de fleste matvarer, spesielt i lever, eggeplomme, havregryn og
hvetegryn.

Folat/folsyre (B9)

Folat og folsyre er forskjellige former av samme B-vitamin. Folat bidrar blant
annet til normal cellevekst hos gravide, normal bloddannelse, normale
funksjoner i immunsystemet og normal psykologisk funksjon. Folat hjelper også
til å redusere trøtthet og utmattelse.

Folat finnes i mat, mens folsyre er et kunstig fremstilt folat som tilsettes via
beriking og gjennom kosttilskudd. Folat finnes i lever, mørkegrønne grønnsaker,
kål, bønner, kikerter, linser, frukt og bær. Også fullkornsprodukter, kulturmelk og
yoghurt har høye verdier.

Cyanokobalamin (B12)

Vitamin B12 bidrar til å redusere trøtthet og utmattelse, det er nødvendig for
dannelsen av nye blodlegemer, for normal energiomsetning og for
immunforsvaret normale funksjoner. I tillegg er det viktig for normal funksjon av
nervesystemet samt for normal psykologisk funksjon.

Vitamin B12 finnes først og fremst i kjøtt, fisk, skalldyr, egg, melk og ost. Derfor
bør veganere og dem som unngår animalske produkter, tilføre vitaminet gjennom
kosttilskudd. Noen produkter som havre-, soya- og risdrikker, berikes med B12.

Er du vegetarianer?

Spiser du mye vegetarisk,eller kanskje til og med vegansk,kan det være smart
å sørge for at du får i deg tilstrekkelig med B12 siden dette vitaminet hovedsakelig
finnes i animalske matvarer.


Dette innlegget er sakset fra Life sin blogg. S

Vitaminguide

  

Vitaminer er livsnødvendige stoffer som er nødvendig for at alle                           funksjoner i kroppen skal fungere som de skal. Har du oversikt over                         hvilke vitaminer som gjør hva og hvordan du får dem i deg?

 

A-vitamin

 

A-vitamin er det vitaminet som forskerne først oppdaget. Det er et fettløselig
vitamin, noe som innebærer at næringsstoffet lagres i celler og organer i stedet
for at det utsondres fra kroppen. A-vitamin er først og fremst kjent for å bidra til å
opprettholde normale slimhinner, normal hud, synsevne og immunforsvar.

B-vitamin

 

B-vitamin finnes i nesten alt vi spiser i en eller annen form. Opprinnelig trodde
forskerne at B-vitamin kun var ett stoff, men senere har det vist seg å være åtte
forskjellige vannløselige vitaminer. Veganere og personer som spiser mindre
mengder av animalsk produkter bør ta tilskudd av B12. Øvrige B-vitaminer finnes i
erter, bønner og kornprodukter, så vel som i fisk og kjøtt. Lær mer om B-vitamin >

C-vitamin

 

C-vitamin – vårt kanskje mest kjente vitamin – finnes først og fremst i grønnsaker,
frukt og bær. Eksempler på ekstra C-vitaminrike matvarer er blant annet nyper,
paprika og sitrusfrukter. C-vitamin er vannløselig og kan ikke lagres i kroppen
over lengre tid. Derfor trenger vi kontinuerlig å fylle på med C-vitamin gjennom
det vi spiser. C-vitamin bidrar til immunsystemets normale funksjon.
Lær mer om C-vitamin

D-vitamin

 

D-vitamin kalles for solskinnsvitamin og produseres i kroppen når huden
utsettes for sollys. Om høsten og vinteren, når mange oppholder seg mye inne,
er det spesielt viktig å få i seg D-vitamin via kosten. Gode kilder er egg, fisk, kjøtt
og visse meieriprodukter, men noen ganger er det behov for ekstra tilskudd.
D-vitamin bidrar til et normalt opptak av kalsium og fosfor, samt til
immunsystemets normale funksjon. D-vitamin bidrar også til å opprettholde
normal benbygning og friske tenner. Lær mer om D-vitamin
 

E-vitamin

 

E-vitamin fungerer som et antioksidant, og bidrar til å beskytte cellene mot
oksidativt stress. Vitaminet finnes blant annet i frø, vegetabilske oljer, grønne
bladplanter og avokado. Det finnes åtte forskjellige typer av E-vitamin. I kroppen
kan vi lagre cirka 1g E-vitamin, og dette spres ut i leveren, musklene, hjertet og
binyrene. Lær mer om E-vitamin

K-vitamin

 

K-vitamin er et fellesnavn for to naturlig forekommende fettløselige vitaminer,
vitamin K1 og vitamin K2. Kål, grønne bladgrønnsaker og noen oljer er eksempler
på svært gode kilder til vitamin K1. Kjøtt, lever, eggeplomme og meieriprodukter
inneholder høyere nivåer av vitamin K2. K-vitamin er nødvendig for blodets
koagulering, og bidrar til å opprettholder en normal benbygning.

Magnesium det nødvendige mineralet

Diabetes, sykdommer i mage- og tarm eller bruk av vanndrivende 
medikamenter? Da burde du få i deg ekstra magnesium.

Mineralet er også verdt å prøve om du irriteres av kramper i beina, eller er plaget
av migrene. Migrenepasienter har rapportert om hyggelige effekter ved bruk av
magnesium.

Mineralet inngår som co-factor i over 300 enzymer som deltar i kroppens
energiomsetning, dannelsen av nye proteiner og nukleinsyre-stoffskifte.Ut over
dette spiller magnesium en viktig rolle ved overføring av nerveimpulser til muskler
og ved hjertets impulsledning. Mineralet er med andre ord nødvendig for at kroppens
stoffskifte, for ikke å nevne muskler og hjerte, skal fungere normalt.
Magnesium fremmer opptak av andre mineraler, spesielt kalsium til skjelett og
tenner, og virker lett avspennende i muskulatur og nervesystem.

Det daglige kostholdet

 

Magnesium finnes i de fleste matvarer, men spesielt i grønne bladgrønnsaker,
nøtter, banan, bønner, linser, kaffe, mørk sjokolade, poteter, kjøtt, skalldyr,
meieriprodukter og fullkorn er spesielt rike på mineralet.

Til tross for at det finnes i det daglige kostholdet er veldig mange av oss i
underskudd på mineralet. Noen av symptomene for mangel er angst, nervøsitet,
søvnløshet, urolighet, overfølsomhet ovenfor kjemikalier, uregelmessige
hjerteslag, hjerteproblemer, kramper, hodepine, PMS-problemer, fibrositt og
stressrelaterte plager.

Dersom du kjenner deg igjen i de overstående symptomene vil et magnesium tilskudd
kunne hjelpe deg et godt stykke på vei.

Dette innlegget er hebtet fra Life sin blogg.

Har du jodmangel?

Har du jodmangel?

Bordsalt er som regel tilsatt mineralet jod, men stadig oftere bruker vi              

erstatnger- eller havsalt som ikke er jodberiket.
I ferdigmat og i restaurantmat blir det av økonomiske grunner ofte brukt 
uberiket salt.              
Ved tilberedningen forsvinner dessuten svært mye jod. 
Mangel på jod kan føre til sykdommer som struma og hormonforstyrrelsen hypotyreose.

Mangel på jod kan føre til at du føler deg trøtt, er nedstemt, fryser lett og har lett for
å legge på deg. Enkelte mister også håret. Det anbefalte dagsbehovet for jod hos
voksne er ca 0,15 milligram. Det tilsvarer mindre enn én teskje jodberiket 
bordsalt per dag.

1.Bruk jodberiket bordsalt, men husk at jod fordamper, så kjøp små pakninger

oppbevar det i glassbeholdere og sjekk holdbarhetsdatoen.  

                              
2.Sørg for at du –får i deg melk,ost,egg, og viktigst av alt:sk og skalldyr, som er
viktige kilder til jod.

3.En rekke alger innholder også mye jod, bruk dem som kosttilskudd i maten!

Husk at 70% av alt jod ødelegges ved tilberedning av mat,så tilsett salt til slutt
når du lager mat!

 

Nøtter - sunn nytelse

Nøtter - sunn nytelse

Nøtter er sunt, fulle som de er av proteiner, fiber, vitaminer, mineraler o                   

ikke minst – fettstoffer.                                                                                                 

Spis mer nøtter! Det er konklusjonen til en rekke nye undersøkelser som i 2014       
ble presentert i det velrenommerte amerikanske legetidsskriftet New England          
Journal of Medicine.                                                                                                     
                                                                                                                                     

De som spiser nøtter regelmessig har ikke bare lavere risiko for å rammes av en    
rekke sykdommer, de veier også mindre og ser yngre ut.                                          
                                                                                                                                       
I den amerikanske studien, som omfatter over 100 000 menn og kvinner, hadde
de som spiste nøtter hver dag betydelig bedre helse enn de som aldri, eller
sjelden, spiste nøtter. En annen undersøkelse viste at overvekt og fedme var            

dobbelt så vanlig blant de som ikke spiste nøtter som blant nøttespiserne.                   
                                                                                                                                    

Og til tross for at næringsinnholdet varierer mellom ulike typer nøtter, spiller
det tilsynelatende ingen rolle hva slags nøtter vi spiser. Alle nøtter er sunne!         
                                                                                                                                  
Til og med peanøtter, som ofte utelukkes fra studier ettersom de egentlig er
belgvekster og ikke nøtter, har mange av nøttenes positive eff ekter på helsen,            
vekten og huden.
                                                                                                       

Det perfekte mellommåltidet      

Nøtter er på mange måter det perfekte mellommåltidet. De tilfører vitaminer og
mineraler til frokosten, metter på vei hjem fra jobben, gir rask energi før
treningsøkten – og dessuten smaker de godt til nesten alt. Nøtter passer i
frokostblandingen, er en mettende ingrediens i salaten og gir desserten et
ekstra løft.

Nøtter er dessuten lettvint å ta med seg. Man trenger ikke bekymre seg for
holdbarheten,eller for at de skal smule eller lekke.
Fra legehold tror man at de helsemessige fordelene til en viss grad kan forklares
med at de som spiser litt nøtter hver dag, ofte velger nøtter i stedet for produkter
og mellommåltider som beviselig har skadelig eff ekt på helsen, huden og
vekten,som godteri, kaker eller chips. Og det er bare en liten mengde hver dag
som trengs for at du nyttiggjør deg alle de sunne stoffene som nøttene inneholder.

Den andre delen av forklaringen er selvsagt at nøtter, i likhet med andre kjerner
og frø, er naturlig næringstette. Deres opprinnelige oppgave er jo å sørge for nok
næring til å kunne gi liv til et helt nytt tre. De er altså proppfulle av vitaminer,
proteiner og mineraler, og inneholder også såkalte steroler, som kan bidra til å
stabilisere blodfettet (kolesterolet). Dessuten er de rike på kostfi ber, som holder
mage og tarm i gang.

Men først og fremst inneholder nøtter noe av det sunneste fettet vi kan få i oss,
både fl erumettede fettsyrer, som omega-3, og enumettet fett, som er bra både for
hjertet og hjernen.

Tekst: Eva Nykvist

Denne teksten er sakset fra life sin blogg

Nøtter

VALNØTTER Rike på omega-3
HASSELNØTTER Rike på magnesium
PEANØTTER Rike på antioksidanter
PISTASJNØTTER Relativt lavt fettinnhold
CASHEWNØTTER Inneholder jern
PEKANNØTTER Inneholder umettet fett
MACADEMIANØTTER Spesielt rike på B-vitaminer
MANDLER Rene vitaminbombene!

Anbefalt inntak av D-vitamin er for lavt 

 

 

Ny kanadisk forskning viser at det anbefalte daglige inntaket av vitamin D er mye lavere enn den dosen som virkelig trengs for å oppnå optimalt D-vitaminnivå.

For å kunne bestemme hvor mye hver av oss trenger, må man beregne ut i fra den enkeltes kroppsvekt, ifølge forskerne. Dosen som trengs for å få et optimalt D-vitaminivå kan i enkelte tilfeller være fi re til fem ganger høyere enn den anbefalte mengden på 10 mikrogram per dag for barn og voksne under 75 år.
Tekst: Sofia Zetterman

Relatert inspirasjon:Vitamin D 

Dene artikkelen er sakset fra life sin blogg,men jeg en liten personlig historie å fortelle.
En liten stund tilbake var jeg hos fastlegen min for å måle kolesterol nivået mitt.
Det viste seg å være i orden,men en stund etter legebesøket fikk jeg beskjed om at jeg hadde
betydelig mangel på nettopp vitamin D og jeg fikk foreskrevet vitamin D tilskudd som jeg nå
har begynt å ta.

Ha en fortsatt flott dag:Tomas H

Hvorfor vitaminer og mineraler holder oss friske

 

 

Hvorfor vitaminer og mineraler holder oss friske.

Når kroppen ikke får tilstrekkelig med vitaminer og mineraler øker risikoen for sykdommer.

Et halvt kilo frukt og grønnsaker er det som trengs for å dekke behovet for mange viktige vitaminer og mineraler. Men ifølge en ny studie fra Verdens helseorganisasjon, WHO, får vi ikke engang i oss halvparten av den anbefalte minimumsmengden. I Sverige spiser bare to av tre tilstrekkelig med frukt og grønt. I Norge er tallet enda lavere, viser tall fra Helsedirektoratet.
– Vi er nesten verdensmestre når det gjelder forbruk av kjøtt, melk, brød og ost. Frukt, grønt og fi sk er derimot det svake punktet, sier Lena Hulthén, professor i klinisk ernæring ved universitetet i Göteborg og Oslo.

Et halvt kilo frukt og grønt

Hvis man ikke spiser den anbefalte mengden, får man heller ikke i seg alle næringsstoff ene som kroppen trenger.
Et halvt kilo frukt og grønt tilsvarer fem porsjoner om dagen – en normalt stor frukt eller en neve grønnsaker regnes som én porsjon. Men det er ikke bare mengden som regnes, det gjelder også å variere så mye som mulig.
– Anbefalingen er basert på variasjon. Spiser man for eksempel en halv kilo banan hver dag, får man ikke i seg så mye C-vitamin, sier Lena Hulthén.

Spise fisk to til tre ganger i uka

For oss nordboere kan det være vanskelig å få tilstrekkelig med D-vitamin i den mørke årstiden. Fet fisk, i tillegg til sol, er de beste naturlige kildene til D-vitamin. Rådet er derfor å spise fisk to til tre ganger i uka. I en fersk studie fra Life svarte imidlertid over en tredjedel at de ikke en gang spiser fi sk hver uke.
– Vitamin D bidrar till å opprettholde normal benbygning og normale tenner. Vitamin D bidrar til å opprettholde immunforsvarets normale funksjon. Vitamin D bidrar til å opprettholde normal muskelfunksjon, sier Lena Hulthén.
Løsningen er en mer bevisst holdning til kostholdet. Man kan ta ulike typer kosttilskudd og spise næringsrike matvarer, som avokado, sitrusfrukter og kål, tipser Lena Hulthén.
– Lang transport påvirker næringsinnholdet – man bør for eksempel ikke kjøpe aspargesbønner som har blitt fraktet over halve jordkloden. Kål er rik på vitaminer, mineraler og ikke minst antioksidanter.

Tekst: Linnea Bolter
Denne innlegget er i sin helhet sakset fra life sin blogg.